Feite mennesker burde ta mer ansvar for egen helse!

av Amalie_S  juli 22, 2009 at 7:06 pm (helse) Stikkord:, , , , , ,

Tørk av deg de fettete chips-fingrene dine og kom deg opp av sofaen!
Ikke bare sitt der å syt og klag over vekta di!

De aller fleste som lider av fedme og fråtsing burde slutte å synes synd på seg selv, skjønne at deres feite rompe er til belastning for hele samfunnet, og heller gjøre en innsats for å endre livsstilen sin!

Tross i at vi er et av verdens rikeste land er det vel ikke så rart at Helse-Norge sliter, når helsevesenet må bruke mesteparten av ressursene på såkalte “livsstilsykdommer” som bl.a.:

“FEDME”

- et pent navn på noe som egentlig burde hete:

“Selvpåførte helseplager pga ansvarsfraskrivelse”

Dette er først og fremst et moralsk klaps til alle de andre som er blitt, eller er i ferd med å bli overvektige, feite, blubbete, dovne og late. Det er ikke bare jeg som er dritt lei deres syting og klaging, og evne til å skape rene hypokondertildenser. Ikke det at vi mobber dere heller. Men det handler om at vi vil også at dere tar litt ansvar. Det gjelder å handle før du er blitt så diger at knærne gjør vondt når du går på grunn av alle kiloene dine, vettu.

Tar du helsa di på alvor, venter du ikke med å finne ut hvorfor, og du trenger ikke gå opp flere buksestørrelser før du tar affære!

Bare så det er sagt: En svært liten gruppe mennesker er uforskyldt overvektige og har en medisinsk forklaring på hvorfor de ser blubbne ut. Disse har medfødte sykdommer, har vært til behandling hos lege stort sett hele livet, men det er ikke denne gruppen denne kronikken retter seg mot.

Overvektige nordmenn i hopetall sender i dag søknader til staten om støtte til støttegrupper, hjelpemidler og hjelpetjenester, psykologtimer, gruppeterapi, treningsleire, slanke-farmer, kursopphold i innland og utland, diettoppfølgning, magereduskjons-operasjoner, fettsuging og verre som er, -er det riktig at norske skattebetalere skal betale disse ekstra-kostnadene, bare fordi flere og flere nordmenn ikke har nok selvdisiplin og “fråtser seg syke”?
Nei, etter min mening burde folk ta mer ansvar for å ta vare på kroppen sin og ikke bare dure avgårde, og ser du i speilet at det går mot trangere buksetider, ja, så prøv iallefall å begrense deg..

Og vær så snill: – ikke overfør dine egne dårlige vaner til dine barn – slik at de utsettes for påvirkning av dine egne overvektsproblemer!

Det er ikke tvil i mitt sinn:
Feite folk trenger en klaps på baken
og skjønne at de må våkne opp og endre holdning!
 

Derfor vil jeg her ta et kraftig oppgjør med myter, bortforklaringer og argumenter jeg til stadighet hører fra personer med vektproblemer.. Legenes rolle vil jeg også kommentere.

Til slutt skal jeg prøve å vekke deg til fornuft ved å fortelle deg hvorfor og hvordan dine personlige vektproblemer kan gå hardt ut over samfunnet.

Bakgrunnen til dette innlegget er rapporten fra HUNT der det er blitt bekreftet at antall overvektige nordmenn øker dramatisk (se utdrag fra artikkel lenger ned).

 

Feite mennesker har vanskelig for å innrømme sannheter om tykke vs. tynne mennesker.
De som sliter med fedme har juksa i timen, og overbeviser seg selv med sine illusjoner om at det er forskjell i utgangspunkt og utfordringer for tynne og tykke mennesker. Men dette stemmer ikke!

For sannheten mine feite venner,
er at mens vi andre har holdt oss i lett aktivitet og ikke stappet i oss alt som vi synes var namme-nam og glemt hele ernæringslæren, har dere som nå er feite og ulykkelige, droppet den fysiske aktiviteten og blitt sittende i sofan med den ene hånden nedi chipsposen, og den andre med et godt grep rundt cola-flaska.  

Til tross for overvektige teorier kan jeg bekrefte følgende:
Vanlige mennesker klarer ikke å være fast i fisken og i fin form dersom de ikke har gode matvaner som skaper god fordøyelse, og er i regelmessig aktivitet. Dette er bunnsolide fakta. Og det er ikke sant at “alle andre” kan spise så mye som de vil uten å legge på seg.

 

I nesten samme åndedrag må jeg bare ta med det klassiske hverdagscenarioet:
“Kjære, synes du jeg ser feit ut i denne her???”
Jenter: Slutt å mas om dette!
Kjæresten din svarer aldri sannheten likevel – og det vet du!
Og du merker det vel selv om du ikke får på deg buksa???   

 

Lettvinte løsninger som innkjøp av større bukser er et selvbedrag!
Du løser ingen problemer med å kjøpe klær i større størrelser….
Skjønner ikke de som bare bytter ut hele garderoben fordi alle klærne strammer rundt bilringene…. Du bare lurer deg selv, og du ignorer at du faktisk har et problem.
Hvis du unnlater å kjøpe inn en haug med nye klær i større størrelser, vil du jo få en gratis påminnelse om  gjøre noe med det hver eneste gang du skal kle på deg! (dette er ganske logisk for de fleste av oss, men tydeligvis ikke for alle…)

Uansett, hvis du brukte strørrelse medium, og ikke får igjen buksesmekken lenger, bør det være et stort varsko om å gå i speilet og ikke bare se på deg selv, men
gi den feite personen i speilet et realt alvorsord,
og spør hva i h…. som har skjedd  – siden bilringer og magen bare buler ut over bukselinningen verre enn som toppen på en muffins..
Ikke vær nådig! Fyr løs så øra flagrer!
Gjør så en avtale om at du skal sette igang umiddelbare tiltak for å få igjen den bukseknappen. (og helst ingen nål-og-tråd-løsning her)
Ser du slike tilstander på flere klesplagg – burde du være såpass oppegående at du forstår alvoret og skrur på varslelampene ! (om du ikke synes det er helt greit å bli feit da)

 

Jeg har fått med meg noen episoder av diverse slankeprogrammer på tv, og blir nesten kvalm av å se selvmedlidenheten som bare renner over gang på gang blant de overvektige deltakerne . (hele programmet er jo bare en eneste lang rekke sekvenser fyllt med snørr og tårer)
Er det mulig å sutre sååå mye??? 

 

Kom ut av ditt eget selvbedrag, slutt å syt;
Du er nok mye medskyldig for at du har havnet i den feite situasjonen som du nå er. Believe it or not.
Jmf  “som man reder, så ligger man”….
De aller fleste har ett eller annet de vil oppnå for seg selv eller for livet sitt, de lager personlige mål og tar ansvar for segselv. Det betyr at de tar affære og GJØR noe for å få det til, ikke bare sitter der og venter på at “noen” skal hjelpe dem! Svake menn’sker, sier jeg bare, skjerp deg! Mange artister har skrevet om det å ta ansvar for eget liv, og ve og vel, som bl.a. Jahn Teigen (Tenke sjæl) og Gry Jannicke Jarlum  (Svake mennesker). Kanskje du burde bruke de som inspirasjon dersom du ikke finner annen.
 

Hey – Fatso – hvor er din selvdisiplin?
Du har mest sannsynlighet ikke hatt en unik problemstilling, som førte til at du ble feit, vi har da alle- tykke som tynne - våre særheter og tilbøyligheter å kjempe med. Det er ikke noe forskjell på det. Du mener det er slitsomt å trimme, og vanskelig å komme deg ut av sofaen, og det ødelegger motivasjonen din.
Vær nå ærlig og bare kom å innrøm sannheten!

Spør hvem som helst om de har noe som de synes er slitsomt å gjøre, og om de gjør det likevel.
F.eks. husarbeid; vi kan jo ikke slutte å rydde og vaske hus bare fordi det er slitsomt, og argumentere med at man mister motivasjonen fordi det blir rotete igjen etter en dag……
 
  

Klarer du ikke en 20 min lett løpetur?
Jeg vet det er irriterede med pesende “idrettsnarkomaner” eller venner som ikke har noen som helst problemer med å sprette opp av sengen før klokken 06 hver eneste dag for å ta seg en “forfriskende løpetur” som de kaller det selv….
Et helhjertet B-menneske (som megselv), synes ikke det høres ut som noen god og “forfriskende” idé… 
Uansett på hvilken måte noen prøver å overbevise deg for hvilken trengingsform som er best, er det bare du som kan finne ut hva som fungerer for deg. Trenger jo ikke absolutt å trene om morgenen om du synes det er bedre å ta det ettermiddag/kveld. Alle kropper og sinn oppfører seg forskjellig. Det har ingenting med antall kilo å gjøre.

 
Tungt å trene:
Uansett hvilket antall kilo som lyser opp fra badevekta, om du er 45 kg eller 110 kg, og opplever at det er vanskelig å fullføre en lett treningsøkt pga slapp og vondt her og der, – ja da har du sannsyligvis drøyd for lenge med å gjøre noe med allmenntilstanden din, og har på godt norsk “dårlig kondis”. Dette er ingen sykdom eller grunn til å gi opp, det er helt normalt – du blir bare støl – helt ufarlig.

Men dersom du opplever så kraftig pustebesvær og svimmelhet etter lett aktivitet (som en løpetur opp trappa) at du ser stjerner, svarte prikker og knærne bare svikter gjentatte gangeer, tror jeg du bør du oppsøke lege. En enkel blodprøve kan avdekke hint om eller avkrefte evetuelle sykdommer som fører til at kroppen oppfører seg snodig. Så får du visshet om din allmenntilstand, så du begynner å leke hypokoder og skylder på en eller annen fiktiv lidelse. Vær ærlig, og ikke la tanken gå fort fra å tro noe det det muligens er, til absolutt sannhet inne i det tykke hodet ditt, uten å ha rådført deg med lege…

 

Gjort en liten innsats, men fikk ikke resultater som forventet?
Har du egentlig satt deg realistiske mål som er gjennomførbare?
Forventer du at alt skal endre seg i løpet av noen uker?
Å ta ansvar for opplæring av egen kropp, er på samme måte som ansvar for at du lærer noe på skole, lærer et yrke, bli god i en hobby osv. Du kan da ikke mene at dersom du har gjort alt du kan i en uke eller to så forventer du at du skal bli supergod i det du driver med!!! Ting tar tid, og har du et reelt vektproblem, eller ønske om å oppnå noe, bør du ta det såpass på alvor at du prioriter både planlegging og tid til å få resultater.

Slutt å skylde på alt rundt deg, og alle andre.
Når alt kommer til alt gjelder ikke unnskyldningen dine, bare innse det – du er svak. Feite mennesker har en genuin evne til å finne unnskyldninger på hvorfor de er så feite som de er, og de skylder gjerne på alt og alle.
Skjerp deg, i de aller fleste tilfellene er det ikke samfunnet eller noen andre som har skylden for at du er feit! Er du overvektig, så erkjenn for deg selv at du bare er et svakt menneske som lar seg friste av alt som er i butikken, på gatekjøkkenet og i kiosken. Og kommer du over noe du bare MÅ ha, er det ingen som kan stoppe deg. Fri vilje heter det. Men med frihet til å velge har du alltid minst to valg. Det virker som om det er mange som glemmer det.

En liten digresjon; Det finnes mange  som elsker å shoppe også, og bare kjøper og kjøper og kjøper, ikke fordi de trenger f.eks. nye sko egentlig, de har allerede mange, men de får bare sååååå lyst på et nytt par hele tiden, og klarer ikke å stoppe seg selv… høres det ut som nesten noe annet…

 
Så kommer man over fristelser. De finnes overalt.
Alle mennesker kjenner til noe som frister mer enn en andre ting, og har ett eller annet de har en hang til å gjøre. Uansett tilbøyligheter, dårlige vaner, fråtsing eller annet, -ett er sikkert;
- enten har man selvdisiplin til å si NEI og stoppe seg selv, eller så bør du skjerpe deg og lære deg det!

Vi er da voksne mennesker, ikke som ville og bortskjemte barn som når som helst kan gå bananas i leketøysforretningen når ingen passer på?!?

Alkoholikere, røykeavhengige og trøstespisere i samme bås?
Trøstespiser du, eller har du lett for å fortsette med dårlige matvaner, og gjøre så lite fysisk som mulig? Kan man se noen paralleller av utfordringer for alle typer avhengighet som går over stokk og stein, og som fører til alvorlige helseproblemer? Også de som “bare” er avhengige av sofasliting, usunn mat og trøstespising?
- Ja, det mener jeg så absolutt!

For å begrunne dette, la oss se litt på paralleller og likheter innen dette med å være tilbøyelig for å tilføre kroppen store doser av div. stoffer over lang tid som i utgangspunktet ikke er bra for kroppen …..

F.eks. for mange alkoholikere og røykere som har et avhengighetsproblem, startet i likhet med overvektige med å innføre dårlige vaner i livet sitt, hadde lite selvdisiplin, og kanskje syntes de også litt synd på seg selv og brukte inntaket som trøst. Når man så får et helsemessig problem pga årelang tilbøylighet for tobakk, alkohol, mat eller annet, så må de fleste være forberedt på at man må jobbe hardt for å ikke “sprekke” i kampen mot lystene (abstinenser) og mot å gi opp.
Og da snakker man ikke om bare noen uker eller et par måneders hard innsats for å få resultater. Så hvorfor tror du som overvektig at noen ukers “kamp” mot kiloene og en innføring i holdningsendring er nok til å bli kvitt problemet? 

Som om ikke det var nok;
Under kan du lese om forskere som nå har kommet frem til at overvekt i seg selv ikke er et genetisk problem, men forklarer at problemet med at vi stadig får flere overvektige barn, er at de eksponeres for en usunn livsstil, næringsfattige og uregelmessige måltider. Ikke så rart, eller ulogisk, fordi foreldre putter som regel i barna det de selv spiser av usunn mat…..Altså: slutt å unnskyld deg og innse fakta!
   

Tidligere i år, presenterte NRK Puls tall som viser at over
20 % nordmenn (dvs 1 av 5) nå er klassifisert som fete, med en BMI på over 30.

Prosjektleder Kristian Midthjell ved Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) karakteriserte da tallene som dramatiske.

“Det er sjelden forskere kan bruke så sterke ord, men dette er store forskjeller”, sa Midthjell da til NRK.

Han mener tallene må få konsekvenser for norsk helsepolitikk.
 

Har du gått opp 10 kilo på realtivt kort tid, og din BMI er over 30, bør du vær såpass voksen at du med en gang går å undersøker om det er kroppen som ikke fungerer som den skal, eller om det bare er deg som er litt for glad i fråtse godbiter.
Én enkel legetime med blodprøver er alt som skal til for å avdekke eventuelle unormale verdier, og gir deg hint om du lider av en sykdom som gjør at du eser ut . kke sitt å vent til kroppen din kollapser. Fedme kan faktisk føre til død og hjertestans.

 

Legene er feige og kommer ikke til å fortelle deg at du begynner å bli feit.
- Burde de det ? Hadde du våkna opp da? 
Overvektige i hopetall sender i dag søknader til staten om støtte til hjelpemidler og hjelpetjenester, psykologtimer, gruppeterapi, støttegrupper, treningsleire, slanke-farmer, kursopphold i innland og utland, diettoppfølgning, magereduskjons-operasjoner, fettsuging og verre som er. Dette koster samfunnet både tid og penger. For et helsevesen som allerede har stort press fra andre pasientgrupper, sier det nesten seg selv at Helse-Norge kunne godt ha unnvært alle disse tilfeller av pasienter som selv har delvis skyld i at de ikke tok ansvar for sin egen helse på et tidligere tidspunkt, og har bare “levd over evne” til de ble så syk at kroppen sa stopp.

Er det riktig at norske skattebetalere skal betale deler eller alt av disse kostnadene bare fordi mennesker fråtser så mye at de ender opp med slike “livsstilssykdommer”?

Hvorfor skal staten liksom betale for dine dummheter???
Jeg er ikke overrasket over meldinger fra norsk helsevesen om at de sliter og at kapasiteten er sprengt, når slike ansvarsløse, selvmedlidende og overvektige “fatso’er” krever at staten skal “redde dem”?

- Skjønner de ikke at det er bare de selv som kan endre sin livsstil med å se på seg selv, og endre sine holdninger og spisevaner?

Er det virkelig gått så langt at overvektige krever at staten skal sponse kurs for at de skal få inn i de tjukke skallene sine at dette er ikke måten å behandle helsen sin på ?

Slik jeg ser det, er det klare paralleller mellom alt som kan gå galt med livet og livsstilen om man ikke tar ansvar for seg selv. Dette gjelder alt – på alle områder! Gjør du ikke en innsats, men er skjødesløs og bare lar ting surre og gå – mener du da seriøst at du selv ikke har noe skyld i at du ikke lever det livet du syns du fortjener? “Jammen jeg har mine begrensninger” sier du. Er det en god no forklaring?

Konsekvensen av folkets skjødesløse håndtering av moral og helse
er et økende antall “livsstils-sykdommer”
som tar strupetak på helsesektoren.

Det meldes om manglede ressurser i fra flere hold i flere sektorer, og dette går på bekostning av andre minst – ja, om ikke mer – viktige områder staten allerede har ansvar for. Ikke rart skattene og avgiftene i dette landet må øke, når staten må bruke mer og mer penger fordi vi “lever oss selv sykere”….

 

Skal vi være litt politisk, og komme inn på de ulike sektorenes kapasitet og hva skattebetalernes milliarder av kroner brukes til,
-  ja, da er det forkastelig å tenke på at om folket selv tok litt ansvar, og ikke bare satt å gapte om hjelp, så hadde normenn vært et sterkere og sunnere folk, og vi hadde ikke behøvd å ødsle så mye penger på behandling av “livsstils-plager”.
 

Dersom vi hadde tatt bedre vare på vår egen helse, og tatt ansvar for å holde kroppen din, oppdro barna våre godt med gode forutsetninger for livet både fysisk og psykisk, kunne vi spart samfunnet for mange ekstra kostnader.
 

Bl.a. kunne Norge brukt mangfoldige flere millioner på andre helsemessige utfordringer, som f.eks. forskning og behandling av sykdommer som IKKE skyldes dårlig livsstil, men som er genetiske eller medfødt.

Slik som:

  • Langt færre pasienter i sykehuskø (færre hjerte-, kar-, kreft, diabetes-diagnoser m.fl.)
  • Flere unge som fullførte skolen (mange dropper ut pga psykiske grunner, lite energi – såkalt trøtthet)
  • Flere i “arbeidsfør alder” ville vært i arbeid slik at antall trygdede hadde gått ned.
  • Bedre offentlig tilbud til de som virkelig trengte det (det er ikke til å legge under en stol at “livsstilssykdmmer” er grunnen til at selv om det offentlige tjenestetilbudet er godt utviklet, er det for mange brukere som går ut over tilgjengeligheten og kvaliteten på tilbudene)
  • ….og hadde flere tatt vare på seg selv og hverandre hadde ikke kapasiteten til psykisk helsevern vært sprengt. (I dag sliter faktisk psykologer og annet helsepersonell med å finne tid og ressurser til etterutdanning og forskning (bl.a. innen spedbarnsdød, hjerte- og karsykdommer, kreft), og press fra økende grupper med medfødte lidelser som f.eks. ADD, ADHD, ASD for å nevne noen.)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

3 kommentarer

RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL

  1. BloodyBlogg sier,

    juli 22, 2009 at 8:27 pm

    Leste bare første avsnitt, men det blir jo det samme med røykere, kanskje er du en røyker selv? De er jo på akkuratt samme måte. Påfører seg selv skade som helsevesenet må ta seg av senere i livet. Samme med narkomane, alkoholikere og folk som bruker anabole steroider.

    Jeg er langt under bmi btw, så jeg prøver ikke å forsvare meg selv.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. BusybodyGirl sier,

    juli 22, 2009 at 10:30 pm

    Jøss dette går jo nesten Otto Jespersen en høy gang ;)

    Jeg personlig er ikke så interessert i å skille problemer og sykdommer i “er/ er ikke selvforskyldt”. Å dele det opp slik har lett for å føre til et “pay as you go” prinsipp. Og det er vel ikke noe å trakte etter?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  3. Lenesim sier,

    juli 22, 2009 at 11:05 pm

    Jøss! Hvordan visste du at jeg satt i sogaen og spiste chips?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Comments are closed.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00