Monsen er beviset for at ytringsfriheten trues!

av Amalie_S  mai 10, 2009 at 2:09 pm (summazy) Stikkord:, , , ,

Rett fra høna rystes av mediestormen mot “Fritt Ord” prisvinneren Nina Karin Monsen.

http://www.dagbladet.no/2009/05/10/magasinet/portrettet/nina_karin_monsen

Her beviser både mediestormen og kommentarkritikker til sitt fulle monn at ytringsfriheten trues på det groveste. Slik kan det ikke være i dagens Norge! Man må da få lov å si hva man synes!

For det første:

Til deg som misliker og kritiserer de som delte ut  “Fritt Ord Prisen”, vet du noe mer om hva denne prisen er????
Har du i det hele tatt begrep om hvorfor man deler ut en pris som heter “Fritt Ord”? Det ligger liksom i navnet, men tydeligvis har mange vanskelig å tenke lenger enn nesa rekker! Det er ikke Nobels-prisen vi snakker om! Skjerp dere!

Jeg synes det er riktig at Monsen fikk “Fritt Ord Prisen”, fordi hun gjør nettopp det prisen handler om: Å stå for meninger hun sier, og tørre å si dem ut høyt! Ytringsfrihet i fulle monn! Det er DET prisen handler om, IKKE hva hun mener!

For det andre:

Hvis det er slik at vi ikke lenger kan få filosofere og ytre våre tanker og bekymringer om ting, bare fordi andre er uenige i tankerekkene, hvor er ytringsfriheten da??
Skal vi holde kjeft fordi naboen kanskje ikke liker det vi synes og tenker?

Og til slutt; 
Monsen filosoferer over endel moralske temaer, men mest av alt er hennes fokus på barnas ve og vel.
Nå vet ikke jeg hvor mye Monsen vet om homofili, men alle de parene jeg har møtt, så har det alltid vært en som er mer feminin, og en som er mer maskulin i forholdet, tross i at de er av samme kjønn. Det viktigste for barna må jo være at de har to voksne rollemodeller som tar seg av dem, slik at de får tilhørighetsfølelse og en familie.
Jeg synes det er helt uproblematisk at et homofilt par får oppdra barn, men hvorfor ikke adoptere et av de mange barn som ikke har familie?

Den generasjonen som vokser opp nå, må tåle mye mer “voksenting” enn hva generasjonen før har gjort, mye pga at mor og far går fra hverandre, eller at de aldri vet hvem faren var. Selvfølgelig skaper det hodebry for et lite barn! Kan det være en grunn til at det skrikes ut at kapasiteten for psykiatritjenesten for barn og unge sprenges??!!??

For å kunne kjøre bil, må man gjennom masse teori og øving før man blir godkjent. Til og med for å kunne suse rundt på moped eller med båt, må man også gå igjennom en del teori for å bli godkjent.
Det er svært strenge regler for hvem som får adoptere her i landet, men hvor “enkelt” er detb ikke for en ung kvinne og en ung mann å få et barn?

Og hvis det unnfanges et barn, så kan man velge om man vil ha mye eller lite kontakt fremover. Om mannen og kvinnen finner ut at de vil være sammen med barnet, så synes jeg det tåpelig hvor lett det virker at far og mor går fra hverandre!
Hadde folk forstått sitt ansvar ovenfor at de sammen har fått et barn å ta vare på, og klart å hoppe av den egosentriske salen på sin høye hest, slik at man klarte å legge bort sin egen påståelighet og satt fokus på å komme til enighet og finne en løsning, kanskje ved hjelp av familie/parterapi, så ville kanskje flere barn slippe å vokse opp med en far der og en mor her. Det er aldri godt for et barn å vokse opp uten far eller mor!
Og det er sannelig ikke godt for et barn å måtte forholde seg til ukedager, pappadager, mammadager, pappahelg, og mammahelg – det blir MYE voksenting å takle og holde rede på  for et barn som ikke skal behøve å tenke på slike ting, men være barn – og være bekymringsløs!
Jeg sier dette av erfaring, og min barndomshistorie er at jeg aldri fikk noen ordentlig bestevenner eller fast vennegjeng, nettopp fordi jeg ble flyttet hit og dit pga pappadager og mammadager. Jeg husker engang jeg spurte om å få være med de andre barna, og fikk kommentaren; “Ehm… nei, du kan ikke være med, for vi kan jo aldri regne med deg. Vi vet jo liksom ikke om når du er her eller med mamman din.”

Ok- en aller siste ting:
Jeg er også kvinne, men mener likevel at det er feil at omsorgsretten automatisk skal følge mor. Hvorfor står mor sterkere enn far i denne saken? Burde vi ikke i denne såkalte likestillingens frihetstid la mor og far ha like mye rett til omsorg for barnet?
Det er ikke snakk om hvem som har mest midler og økonomisk velstand det er snakk om, men hvem av dem er mest villig til å ofre tiden sin, og gi mest omsorg, tid og kjærlighet til barnet? Det må da være DET som bør være avgjørende!!
For det er sannelig ikke alle kvinner som burde fått omsorgsretten slik de herser og regjerer med pappahelger, såkalte fridager, krangling, flytting hit og dit og gudene vet hva. Og noen av dem sliter ut barna sine psykisk eller fysisk.
Har noen av dere egentlig tenkt på hva dette gjør med barna deres???!!???

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

1 kommentar

RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL

  1. sj sier,

    juli 5, 2009 at 5:57 pm

    Monsen ok:)) Svarer på de to avsnitene og det er riktig det du skriver!! God erfaring på det!!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Comments are closed.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00